[knuty@skolelinux.no: om IDG-rapporten

[Keld Jørn Simonsen <sslug@sslug>]

Her er en norsk kommentar tilIDG-rapporten

Hilsen
keld

----- Forwarded message from Knut Yrvin <sslug@sslug> -----

From: Knut Yrvin <sslug@sslug>
To: sslug@sslug, sslug@sslug
Subject: Re: Noe burde kanskje kommentere denne
Date: Wed, 4 Dec 2002 14:18:03 +0100

onsdag 4. desember 2002, 12:22, skrev sslug@sslug:
> http://www.digi.no/dtno.nsf/pub/dd20021203141819_hab_30095674

IDG-undersøkelsen er allerede ferdig kommentert da det er 
et bestillingsverk fra Microsoft.

Uavhengige undersøkelser av levetidskostnader fra Teknologi-rådet 
i Danmark, Linkøping Universitet og Forbrugerinformationen viser at 
Linux dobler levetiden på maskinvaren, halverer tiden som brukes 
på IT-drift, og gir formidabel stabilitetsforbedring for brukere 
av tjenester i datanettverk. 

http://developer.skolelinux.no/rapporten.html

I tillegg kan man enkelt belyse at faktagrunnlaget som IDC 
hevder de bygger på kun kan gjelde for noen få bedrifter 
i USA der IT-lønningene er helt anderledes enn i 
Norge, Norden og Europa. 

1. Amerikanske utdanningsmyndigheter som slår fast at 25% av 
 IT-kostnadene i USAs skoler går med på maskinvare og programvare. 
 IDG påstår at disse kostnadene er på 5-10%. Altså over en halvering 
 av kostnadene. 

2. IDG påstår at lønna til Unix-kompetente personer er høyere enn 
 for en Microsoft-kompetent person, og at kompetente personer koster 
 mer penger. Her er det flere svar: 

- En lærer som skifter jobb til IT-staben vil gå ned i lønn med 
  50.000-100.000 kroner er jeg fortalt av flere rådmenn og IT-sjefer 
  i fylkeskommuner. 

- Det er stort sett lærlinger som brukes til Linux-drift. Det er velkjent 
  at de både er flinke og dyktige i å vedlikehold systemene. 

- IT-lønningene i Norge har ikke en gang fulgt vanlig lønnstigning. 
  I følge norsk lønnstatistikk tjener folk i IT-bransjen med solid utdanning 
  betydelig mindre enn f.eks. IT-folk i USA som ofte har de dobbelte 
  eller tredobbelte lønningene sammenliknet med Norge. Problemet 
  er heller at Windows-folk med et kostbart tremåneders kurs har tjent 
  100.000-150.000 kroner mer enn sivilingeniører og personer med 
  treårig ingeniørutdanning på høgskolenivå. 

- Pek-og-klikk-administrasjon er svært kostbart. Brukergrensesnittstudier 
  viser at man er 7 ganger mindre effektiv med denne type pek-og-klikk-
  administrasjon sammenliknet med tekstbaserte grensesnitt. 

- Microsoft Windows 2000 har eksistert i under 2 år. Systemet krever 
  betydelig opplæring ved innføring. Man tar utgangspunkt i at man 
  må starte helt på nytt ved innføring av ny utgave av Windows forteller 
  IT-sjefen i Akershus. 

3. IDGs påstander om at Windows er billig til fil og print. 

NTNU skulle for noen år siden legge om sine filtjenere for rundt 
20.000 elever og lærere til Windows NT. Det ble ikke noe av 
da en omlegging ville ført til en femdobling av maskinparken. 
De valgte heller å benytte 40 datamaskiner med FreeBSD enn 
200 datamaskiner med Windows NT. 

Konklusjoner om IDG-undersøkelsen betalt av Microsoft. 

IDG svekker sin rolle som uavhengig analyseselskap da de 
burker Microsoft sine salgsargumenter som gunnlag for 
økonomisk analyse uten hensyn til de formidable forskjellene 
det er mellom land selv i den vestlige verden. På den måten 
overser IDG at IT-lønninger i f.eks. Norge er lavere enn 
lærerlønninger om man har samme lengde i sin utdanning. 
Man overser at det ofte er lærlinger som gjør Linux-jobben i 
mange kommuner. Man legger delingsnøkler for kostnader til grunn 
som ikke finnes i reelle budsjetter. Man overser at det er mange 
bedrifter som betaler folk med driftskompetanse på 
Windows 50.000 til 100.000 kroner mere i lønn enn fullt 
utdannede sivilingeniører og høgskolekandidater. Jeg har 
selv jobbet i flere bedrifter. 

Til slutt

  Hvorfor er det en ulempe at folk kan mer om data? Hvorfor 
  hevder Microsoft at kompetanse er så mye dyrere enn om 
  man satser på folk som mangler kompetanse? Hva slags 
  motiver ligger bak denne spørsmålsstillingen?

  For ett år siden gjennomførte Microsoft en undersøkelse 
  i Norge som konkluderte med at elevene var mye flinkere 
  enn lærerne i bruk av data. Dette ble raskt parert i en ny 
  undersøkelse laget av Utdannings- og forskningsdepartementet. 
  Sammen med Datakortet slo UFD fast at lærere kunne mer 
  data enn elevene på de feltene som var viktig i skolen. De 
  slo også fast at en rekke lærere ikke hadde trua på at 
  de var så flinke som de faktisk var. 

mvh Knut Yrvin

--
For å melde deg av "Linux i Skolen" eller forandre innstillingene dine:
https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/linuxiskolen

----- End forwarded message -----